Instruks for den daglige ledelsen ved Norges musikkhøgskole

Instruks – rektor

Rektors overordnede ansvar er beskrevet i universitets- og høyskolelovens § 10-1: 

Rektor er styrets leder. Rektor har på styrets vegne det overordnede ansvar for og ledelse av institusjonens virksomhet og fører tilsyn med denne. Rektor, og i dennes sted, prorektor, har rett til å delta i møter i alle institusjonenes styrer og utvalg.

Rektor skal bidra til å ivareta styrets ansvar for å ”trekke opp strategien for institusjonens utdannings- og forskningsvirksomhet og annen faglig virksomhet og legge planer for den faglige utvikling i samsvar med de mål som er gitt av overordnet myndighet for sektoren og institusjonen”, jf universitets og høyskolelovens § 9-2 (1).

Rektor skal på vegne av styret særlig bidra til å ivareta styrets ansvar ”for at den faglige virksomheten holder høy kvalitet”, jf lovens § 9-1 (1) og skal aktivt følge opp kvalitetssvikt.
 

Sentrale arbeidsoppgaver:

• Rektor er styrets leder og har sammen med direktøren ansvaret for høgskolens daglige ledelse.
• Rektor skal sammen med styret sørge for at mål og resultatkrav følges opp.
• Rektor skal se til at høgskolens strategier og mål blir implementert i organisasjonen.
• Rektor skal lede og utvikle den samlede utdannings-, FoU- og formidlingsvirksomheten ved høgskolen ved regelmessig kontakt og dialog med lederne av de sentrale utvalgene (Studieutvalget, FoU-utvalget og Formidlingsutvalget) og med fagseksjonslederne om viktige løpende saker og om temaer av overordnet og strategisk karakter.
• Rektor skal påse at det utøves god faglig ledelse ved høgskolen med vekt på kvalitet i undervisning, FoU og formidling.
• Rektor skal sørge for god kommunikasjon og informasjon i organisasjonen og bidra til en god organisasjonskultur. Rektor skal stimulere til et produktivt og godt lærings- og arbeidsmiljø.
• Rektor er høgskolens fremste representant utad. Rektor skal sørge for god dialog med overordnet myndighet og bidra til at det utvikles godt samarbeid med aktører utenfor høgskolen, som kulturinstitusjoner, næringsliv og andre utdannings- institusjoner. Rektor skal ivareta høgskolens interesser, bl.a. overfor overordnede myndigheter, og skal bidra til institusjonell nettverksbygging både nasjonalt og internasjonalt.
• Rektor skal i sitt arbeid bruke administrerende direktør og administrasjonen aktivt som tilrettelegger, bidragsyter og iverksetter.
• Rektor har generell fullmakt til å avgjøre løpende saker som ikke er av overordnet og strategisk karakter. Rektors beslutninger etter fullmakt skal tas etter forberedelse av direktøren. Avgjørelser foretatt på fullmakt skal rapporteres til styret.

Prorektor er rektors stedfortreder og overtar rektors oppgaver når rektor har forfall. Dersom rektor fratrer sitt verv i løpet av det siste året av funksjons-tiden, overtar prorektor for resten av funksjonstiden.

Instruks – administrerende direktør

Direktørens ansvar er beskrevet i universitets- og høyskolelovens § 10-3 (2):

Direktøren er øverste leder for den samlede administrative virksomhet ved institusjonen, innenfor de rammer styret fastsetter.

Sentrale arbeidsoppgaver:

• Direktøren leder den samlede administrative virksomhet og har sammen med rektor ansvaret for høgskolens daglige ledelse.
• Direktøren skal forberede og legge til rette for styrets arbeid, og skal etter samråd med rektor, forberede og gi tilråding i de saker som legges fram. Direktøren har også, personlig eller ved en av sine underordnede, samme ansvar for de øvrige styringsorganene.
• Direktøren er ansvarlig for iverksetting av de vedtak som treffes av høgskolens styringsorgan, og for disponering av ressurser og eiendom i samsvar med vedtak fattet av styret og i samsvar med departementets generelle bestemmelser om økonomiforvaltningen.
• Direktøren er ansvarlig for at de administrative og forvaltningsmessige oppgavene utføres effektivt og i overensstemmelse med gjeldende lover, forskrifter og regler, samt innenfor de økonomiske rammer som styret setter.
• Direktøren har ansvar for at utviklings- og effektiviseringsarbeidet med høgskolen blir utført på en forsvarlig måte med sikte på en best mulig utnyttelse av de samlede ressurser.
• Direktøren skal sørge for at saksbehandlingen holder høy kvalitet, og at saksforelegg til besluttende organ gir et godt grunnlag for beslutninger og vurderinger.
• Direktøren skal bistå, forberede og legge til rette for rektoratets arbeid og oppgaver.
• Direktøren skal holde rektor løpende informert om saker og aktiviteter i administrasjonen og skal rådføre seg med rektor i alle saker av betydning.
• Direktøren skal sørge for god kommunikasjon og informasjon internt i organisasjonen ved å sikre løpende og regelmessig kontakt/informasjon mellom de ulike beslutningsnivå, sentralt i ledelsen og i forhold til studentutvalget.
• Direktøren skal i henhold til gjeldende instrukser, bidra til en hensiktsmessig arbeidsdeling med rektor.
• Direktøren skal sørge for at høgskolen har personalpolitiske strategier og planer som understøtter høgskolens mål, og skal bidra til gode samarbeidsrelasjoner med Tjenestemannsorganisasjonene.
• Direktøren skal bidra til at det utvikles gode samarbeidsrelasjoner med overordnet myndighet og nære samarbeidsinstitusjoner.

Lov om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven).

Kapittel 9. Styret

§ 9-1. Ansvar for institusjonens virksomhet

1. Styret er det øverste organet ved institusjonen. Det har ansvar for at den faglige virksomheten holder høy kvalitet og for at institusjonene drives effektivt og i overensstemmelse med de lover, forskrifter og regler som gjelder, og de rammer og mål som gis av overordnet myndighet.
2. Alle beslutninger ved institusjonen truffet av andre enn styret, treffes etter delegasjon fra styret og på styrets ansvar. Styret kan delegere sin avgjørelsesmyndighet til andre ved institusjonen i den utstrekning det ikke følger av denne lov at styret selv skal treffe vedtak, eller det er andre særlige begrensninger i adgangen til å delegere.

§ 9-2. Styrets oppgaver

1. Styret skal trekke opp strategien for institusjonens utdannings- og forskningsvirksomhet og annen faglig virksomhet og legge planer for den faglige utvikling i samsvar med de mål som er gitt av overordnet myndighet for sektoren og institusjonen.
2. Styret skal fastsette mål og resultatkrav og har ansvaret for at institusjonens økonomiske ressurser og eiendom disponeres i overensstemmelse med bestemmelser om dette gitt av overordnet myndighet, og etter forutsetninger for tildelte bevilgninger eller andre bindende vedtak.
3. Styret skal føre tilsyn med den daglige ledelse av virksomheten. Styret skal fastsette instruks for institusjonens daglige ledelse.
4. Styret selv fastsetter virksomhetens interne organisering på alle nivåer. Organiseringen må sikre at studentene og de ansatte blir hørt.
5. Styret skal hvert år, etter nærmere retningslinjer gitt av departementet, avgi årsregnskap med redegjørelse for resultatene av virksomheten og legge frem forslag til budsjett for kommende år.
6. Det skal i størst mulig grad være åpenhet om styrets arbeid.

§ 9-3. Styrets sammensetning

1. Styret har elleve medlemmer og består av styreleder, tre medlemmer valgt blant ansatte i undervisnings- og forskerstilling, ett medlem valgt blant de teknisk og administrativt ansatte, to medlemmer valgt blant studentene og fire eksterne medlemmer. Hvis rektor er valgt etter § 10-1, er rektor styrets leder. Hvis rektor er ansatt etter § 10-4, erstattes rektor av ett medlem valgt blant ansatte i undervisnings- og forskerstilling, og departementet utpeker ett av de eksterne medlemmene til å være styrets leder.
2. Styret selv kan fastsette annen styresammensetning enn bestemt i første ledd. Slikt vedtak må treffes med tilslutning av minst to tredeler av styrets medlemmer. Ansatte i undervisnings- og forskerstilling, teknisk og administrativt ansatte, studenter og eksterne skal være tilfredsstillende representert i styret. Ingen av disse gruppene skal ha flertall alene. § 4-4 første ledd gjelder tilsvarende.
3. Styret selv kan fastsette at styret skal ha et flertall av eksterne medlemmer. Slikt vedtak må treffes med tilslutning av minst to tredeler av styrets medlemmer. Ansatte i undervisnings- og forskerstilling, teknisk og administrativt ansatte og studenter skal være tilfredsstillende representert i styret. § 4-4 første ledd gjelder tilsvarende.
4. Styremedlemmer og rektor har krav på en rimelig godtgjøring for vervet, etter regler fastsatt av styret. Departementet kan fastsette retningslinjer for godtgjøring til styremedlemmer og styreleder.
5. Departementet kan i særlige tilfeller fastsette annen styresammensetning eller styreordning enn bestemt i første ledd eller fastsatt etter andre eller tredje ledd.

(Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 96 (i kraft 1 aug 2009 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 676).

§ 9-4. Valg og oppnevning av styret

1. Styremedlemmer som er ansatt ved institusjonen, og varamedlemmer for disse, velges for fire år. Valget foretas særskilt for de to gruppene ansatte i undervisnings- og forskerstilling og ansatte i teknisk eller administrativ stilling.
2. Hvis de midlertidig ansatte i undervisnings- og forskerstilling utgjør mer enn 25 prosent av de ansatte i undervisnings- og forskerstilling ved institusjonen, skal denne gruppen velge ett av styremedlemmene fra de ansatte i undervisnings- og forskerstilling. Det skal foretas særskilt valg for denne gruppen. Slikt styremedlem velges for ett år.
3. Styremedlemmer fra studentgruppen, og varamedlemmer for disse, velges for ett år.
4. Et styremedlem blir stående inntil nytt styremedlem er valgt selv om tjenestetiden er utløpt. Når særlige forhold foreligger, har et styremedlem rett til å tre tilbake før tjenestetiden er ute. Styret og gruppen som har valgt styremedlemmet, skal gis rimelig forhåndsvarsel.
5. Departementet kan i særlige tilfeller forlenge styrets funksjonsperiode og styremedlemmenes tjenestetid.
6. Forslag til eksterne styremedlemmer og varamedlemmer for disse, fremmes av institusjonens styre. Det samme gjelder forslag til styreleder når rektor er ansatt. For kunsthøyskolene fremmes forslag av høyskolens styre og av Norsk kulturråd. Sametinget oppnevner på fritt grunnlag to av de eksterne styremedlemmene og personlige varamedlemmer for disse ved Samisk høgskole. Fylkeskommunene oppnevner på fritt grunnlag to av de eksterne styremedlemmene og personlige varamedlemmer for disse ved de øvrige statlige høyskolene. Departementet oppnevner på fritt grunnlag øvrige eksterne medlemmer og personlige varamedlemmer for disse for fire år. For institusjoner som har ansatt rektor, utpeker departementet styreleder blant de eksterne medlemmene, jf. § 9-3.
7. Styret selv kan bestemme at visse stillinger ikke er valgbare til institusjonens styre.
8. Kravene i likestillingsloven § 21 om representasjon av begge kjønn skal være oppfylt innen den enkelte valgkrets.
9. Styret selv fastsetter nærmere regler om valgene.

Endret ved lover 19 juni 2009 nr. 96 (i kraft 1 aug 2009 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 676), 9 jan 2009 nr. 4 (i kraft 1 jan 2010).

§ 9-5. Plikt til å ta imot og utføre tillitsverv

1. En ansatt som blir valgt til styret eller andre tillitsverv ved institusjonen, har plikt til å ta imot vervet. Den som har gjort tjeneste i et tillitsverv, har rett til fritak fra gjenvalg til dette i like lang tid som vedkommende har fungert i vervet. Varamedlem som har møtt som medlem minst halve valgperioden, kan kreve seg fritatt for valg som medlem i neste periode.
2. Innehaver av tillitsverv skal fratre når valgbarheten opphører.

§ 9-6. Styremøter

1. Styret skal behandle saker i møte, med mindre styrets leder finner at saken kan forelegges skriftlig eller behandles på annen betryggende måte.
2. Styrets leder sørger for at styret holder møter så ofte som det trengs. Medlem av styret og rektor eller administrerende direktør kan kreve at styret sammenkalles. Innkalling til møte skal skje med rimelig varsel.
3. Medlem av styret har plikt til å møte hvis ikke vedkommende har gyldig forfall.
4. Medlem av styret har plikt til å delta i forhandlingene og avgi stemme. Det kan ikke stemmes blankt annet enn ved valg.
5. Om ikke styret for enkelte tilfeller bestemmer noe annet, har ansatt rektor eller administrerende direktør rett og plikt til å være til stede og til å uttale seg på styremøtene.
6. Styrets møter skal holdes for åpne dører. Styret kan vedta at møtene skal holdes for lukkede dører, eller at bestemte saker skal behandles for lukkede dører. Behandling av sak etter andre punktum skjer for lukkede dører.
7. Styremøtene ledes av styrelederen, eller i dennes fravær av den styret utpeker som møteleder.
8. Det skal føres møtebok for styret.

§ 9-7. Vedtaksførhet og flertallskrav

1. Styret er vedtaksført når mer enn halvparten av medlemmene er til stede og avgir stemme.
2. Vedtak treffes med alminnelig flertall av de avgitte stemmer hvis ikke annet er fastsatt i denne lov. Ved stemmelikhet i andre saker enn valg er møteleders stemme avgjørende. Ved stemmelikhet ved valg avgjøres dette ved loddtrekning.
3. Avstemning i andre saker enn valg og ansettelse skjer ved stemmetegn. Avstemning ved valg og ansettelse skal skje skriftlig hvis ett av de møtende medlemmer krever dette.

§ 9-8. Adgang til å avsette styret

Hvis styret ved sine disposisjoner bringer institusjonens videre virksomhet i fare, kan Kongen i statsråd avsette styret og oppnevne et midlertidig styre inntil nytt styre er valgt og oppnevnt.

Databasen sist oppdatert 25. jan 2010