Publisert: 20. December 2010
– Etter tre uker i eksotiske Afrika er den norske UMOJA-gruppa flere erfaringer og tanker rikere, med et annerledes perspektiv på eget liv og det norske og vestlige samfunnet, skriver bachelorstudent Emilie Heldal Lidsheim i sitt reisebrev fra Etiopia, Kenya og Tanzania.
UMOJA Flying Cultural Carpet er et prosjekt som jobber for fred og utvikling gjennom internasjonalt kultursamarbeid (UMOJA betyr samhold på Swahili). UMOJA er et valgfag ved Norges musikkhøgskole. Det gir 10 studiepoeng og er fortrinnsvis for studenter ved 2. avdeling. UMOJA er også et samarbeidsprosjekt mellom Musikkhøgskolen og Kunsthøgskolen I Oslo.
Emilie Heldal Lidsheim skriver:
– I tre uker har vi danset, sunget og spilt sammen; barn, ungdommer og musikkstudenter fra Nederland, Kenya, Etiopia, Tanzania og Norge, i alt ca 60 personer. Med hver sin forberedte nasjonale forestilling å presentere møttes gruppene fra de fem nasjonene og lagde en felles forestilling bestående av innslag fra de nasjonale forestillingene og nye nummer med sirkus, dans og musikk, som ble laget i løpet av de første dagene av UMOJA-oppholdet. Det såkalte UMOJA-showet ble dannet med hjelp fra gode og mindre gode lærere med en dyktig sjef og regissør i spissen, Koen Schyvens.
Dette showet ble framført i Jimma i Etiopia, Nairobi i Kenya og Bagamoyo i Tanzania. Publikum var hovedsakelig skoleungdommer og skolebarn i tillegg til noen norske ambassadører, (for det er det norske utenriksdepartementet som finansierer mesteparten av dette prosjektet). Det var generelt god respons på showene og stor innsats blant publikum hvor de på siste nummer ble invitert til å danse sammen med UMOJA-gruppa, noe både de og vi i UMOJA-gruppa gjorde med stor glede!
Å oppleve gleden hos barna og ungdommene i publikum og gleden blant oss i UMOJA-gruppa gjorde stort inntrykk, og sto i kontrast til flere andre inntrykk vi opplevde i løpet av turen. For vi opplevde en helt annen virkelighet i disse afrikanske landene, så fjernt fra trygge og velstående Norge. Her var fattigdommen mer synlig enn velstanden. Slum, hus laget av leire og bølgeblikktak, humpete og hullete veier og mye søppel, var noe av det som møtte oss, men allikevel var det veldig god stemning blant menneskene vi møtte og de afrikanerne vi jobbet med i UMOJA-gruppa. Glede, sang og dans gikk igjen, noe som satte den norske klagingen og sytingen i et nytt perspektiv.
Mange av de afrikanske UMOJA-deltakerne kom selv fra slummen, og hadde takket være sirkusskolene og danseskolene som UMOJA samarbeider med fått et håp og en framtid. En av de kenyanske danserne fortalte at han kom fra slummen, og hadde hatt en tøff oppvekst, men han hadde takket være danseskolen i Nairobi kommet seg bort fra slummen og brukte kunsten, dansen, til å bekjempe fattigdommen. Han jobber nå som utøvende danser og danselærer. At slike skoler finnes også for de fattige i samfunnet så de kan bygge opp en bedre framtid, og at prosjekter som UMOJA finnes så mennesker med forskjellig bakgrunn kan møtes og lære av hverandres kulturer, det er fantastisk og verdifullt å oppleve.
På tross av mangel på vann i krana, mangel på dopapir, hull i myggnettingen, sprekker i dørene så myggen hadde fri flyt, afrikansk tid (altså til tider store forsinkelser) har turen vært helt fantastisk. Og kanskje nettopp pga av at disse elementene (som vi i utgangspunktet tar for gitt) ikke fungerte, har det vært en levende tur fylt med varme, fellesskap og glede, hvor vi har lært å sette mer pris på det som har vært og fungert, og hvor vi på tvers av kulturer og landegrenser har skapt noe flott sammen, et fellesskapet som er utrolig verdifulllt.
Deltakerne
Seks jazzutøvere og en klassisk utøver: Ellen Andrea Wang, Jonas Kilmork Vemøy, Stian Skog, Emilie Heldal Lidsheim, Therese Lech, Harald Lassen og Lars Andreas Aspesæther.
Lærer: Torgrim Sollid
Les også leserbrevet fra UMOJA-prosjektet i 2009 og leserbrev fra UMOJA-prosjektet i 2008.
UMOJAs egne nettsider.