Publisert: 23. June 2009
På andre siden av jorda, nesten så langt sør du kan komme finner du Cape Town. Den Sørafrikanske byen man sikkert husker fra endeløse runder med Jakten på den forsvunne apartheid, den rasistiske politikken som ble praktisert i Sør-Afrika fra 1948-1994. Les reisebrevet til to Musikkhøgskolestudenter på utveksling.
 Lise underviser i Khayelitsha.
 Khayelitsha.
 Utsikt til Devils Peak.
 Ellen og Lise i sofaen.
 Ellen spiller djembe.
 Utsikt fra Kapp Det Gode Håp. |
Cape Town ligger på en liten halvøy som skyter ut i Atlanterhavet i sørenden av Afrika. Byen er enorm, mangfoldig og utrolig vakker. Rundt byen finner vi fantastisk natur med fjellet Table Mountain som det fremtredende landemerket. I bukta utenfor byen finner vi Robben Island, øya Nelson Mandela satt fengslet på i 18 år av sine i alt 27 år i fengsel. Litt sør for byen ligger man Kapp det gode håp, et velkjent vendepunkt for sjøfarere på vei til og fra India i hundrevis av år.
Og midt oppe i alt dette. Mellom vakre vinområder og lange strender. Midt mellom rønner, brakker, fattigdom og hus med basseng, gartnere og hushjelper, finner du oss. To norske, litt forvirra studenter fra Norges musikkhøgskole.
South African College of Music (SACM)
De tre siste årene har studenter fra Cape Town utvekslet til jazz/improlinja på Norges musikkhøgskole. Dette semesteret var det vår tur. Som de to første norske studentene som dro andre veien har dette vært utrolig spennende!
College er noe mindre en Musikkhøgskolen og det har vært lett å bli kjent med andre studenter her. Mye takket være de som allerede har vært på utveksling på Musikkhøgskolen som har vært veldig gjestfrie.
De utøvende jazzfagene vi har tatt er stort sett det samme som hjemme. I tillegg har vi studert Afrikansk musikk både teoretisk og praktisk. Vi har spilt alt fra Nyanga panfløyter fra Mozambique til Mbira-tommelpiano fra Zimbabwe. Vi har til og med laget vår egen munnbue. Et instrument hvor man benytter overtoner lik vår munnharpe (Lise mener at den elektriske tannbørsten kan ha samme effekt).
Musikalsk har byen hatt enormt mye å by på. Vi har vært på Cape Town International Jazzfestival, haugevis av konserter, Lise har sunget standardjazz på Green Dolphin med lokale musikere og Ellen har vært en veldig ettertraktet bassist og hatt mange spillejobber.
I tillegg er det, her som hjemme, jam på torsdag kveld. Da møtes studentene på Cafe Sofia, den lokale puben og spiller jazz standards og afrikanske låter til langt på natt. Vi har også lekt oss med innspillinger i skolens studio og med en kontrabass i huset har vi også hatt mange jammer hjemme i huset vårt.
Musikkundervisning i township
En annen del av studieoppholdet her i Cape Town har vært musikkundervisning i Khayelitsha, Cape Towns største township. På torsdager, mellom improvisasjonstime og sangtime på college, har Lise blitt fraktet ut til denne enorme townshipen bestående av 2 millioner.
Apartheid innebar forbud mot å bo i byene for den svarte delen av befolkningen. Dette førte til vekst av townshipene hvor folk bodde ulovlig. Da den svarte befolkningen økte betraktelig, løste apartheidregimet ”problemet” ved å etablere en ny township, Khayelitsha. I dag bor det 2 millioner her hvorpå 90,5 % er svarte. Folk identifiserer seg selv fortsatt som ”white”, ”black” og ”colored”. Enda et vedheng fra apartheid-tiden.
Det var ganske merkelig å kjøre ut første gang. For hvis du følger motorveien ut av byen og forbi flyplassen er det skur og rønner av alt fra bølgebekk til papp på alle kanter. Men til tross for fattigdommen som slår deg i magen, er skurene utrolig fargerike og vakre. Og som en medstudent en gang uttalte: ”Jeg tror de som bor i townshipen smiler oftere enn de som bor på Kringsjå”.
Barna på skolen vi underviste var glade, bråkete og utrolig fascinert av lyst hår og hvit hud. Og til tross for litt språkproblemer, de fleste av dem snakket Xhosa, så var musikktimene innholdsrike for både lærer og elever. Og selv om de brukte litt tid på å lære seg å håndtere blokkfløyta, så skortet det ikke på dans og sang i klasserommet. Både på xhosa, norsk og engelsk! Gøy!
Welgelegen Road 1
Huset vårt, ja. Via veldig hjelpsomme folk på det internasjonale kontoret, har vi blitt innlosjert i et nydelig hus med druer i hagen og utsikt til fjellet Devils Peak. Vi er til sammen seks studenter som bor her. Tre fra Norge, en fra sveits, ei amerikaner og en fra Johannesburg. Og selv om landlorden vår tidvis er litt treg, så har det vært topp å bo her. Litt rart også. For nå legger vi ikke lenger merke til at vi har gitter på dører og vinduer. Det er ikke til å komme fra at Cape Town er en by med mye små-kriminalitet. Men som alle andre steder i verden så går det meste greit hvis du tar dine forhåndsregler. Og leier deg en billig bil.
Cape Town er en fantastisk by. Det bor nesten like mange mennesker her som i Norge til sammen, så at det er en stor by er det ingen tvil om. I tillegg til at byen er fin å se på har den mye å by på når det gjelder natur, uteliv, konserter og kulturtilbud generelt. Det har også vært fint å oppleve overgangen fra å være turist til å virkelig bo her. Vi som ikke er vant til så store forskjeller mellom folk hjemme har nok fått fjernet en skylapp eller to gjennom oppholdet.
En del av hverdagen vår har også vært å være rike studenter fra Norge. Noe vi har nytt godt av. Det er nemlig nok av turistopplevelser å ta av her. Vinsmaking, verdens beste sushi, rappelering i fosser, strikkhopping, strandliv (og ja, vi er ganske brune), safari, surfeparadis, wakeboard, kneeboard, Johannesburg, Mosambique, Tanzania, Zanzibar, Durban og mange lokale perler rundt Cape Town. Vi har også virkelig bodd her, skjønt oss mer på det sørafrikanske folket, lært mye og fått mange nye venner. Topp stemning!
Vennlig hilsen Ellen Brekken og Lise Hvoslef