Kåre Opdal

Undervisning av barn og unge på et instrument eller i sang kom inn i en ny epoke her i landet da de to første kommunale musikkskolene ble etablert i 1953, i Odda og Narvik. De første ti-femten årene var det en langsom utvikling og utbredelse av dette skoleslaget. Fra slutten av 1960-årene ble det imidlertid en hurtigere utvikling, fram til den lovfestede kommunale kulturskolen som vi har i dag.

En av de som var med å sette fart i utviklingen, og en av de som har preget utviklingen aller mest, er Kåre Opdal.
Kåre Opdal har sin musikkutdanning fra Musikkonservatoriet i Oslo og fra Musikkonservatoriet i Haag. Hans hovedstudier var fiolin, orgel og dirigering. Gjennom sitt yrkesaktive liv har han fungert både som fiolinist i profesjonelt orkester, som kirkemusiker og som dirigent. Sin første jobb hadde han i Inderøy, der han var kirkemusiker og kommunal musikkskoleleder, en type stilling der han også var en av de første. I 1960-årene arbeidet han som musikklærer i Sandnes, og fra begynnelsen av 1970-årene var han tilknyttet den kommunale musikkskolen i Trondheim, i mange år som rektor.

Det er tre ting som særmerker Kåre Opdals arbeid med unge mennesker og musikk:

Det første er hans brennende tro på at vi alle er musikalske, og på at musikken er en byggende kraft i alle mennesker, og på at alle barn har rett til å få tilgang til den enestående musikkverden. Denne grunnholdningen finner vi som drivkraft bak de to andre særtrekk ved Kåre Opdal: Hans engasjement for å utvikle noe nytt, og hans enestående utholdenhet i å påvirke politikere og beslutningstakere.

Reformatoren Opdal viste seg alt i 1950-årene, på Inderøy, og i begynnelsen av 60-årene, da han var lærer ved Høylandet kommunale realskole. Der satte han i gang et forsøk med å slå sammen klasser, slik at alle elevene fikk to og ikke en time sang og musikk i uka. Senere ble Opdal engasjert i viktige musikkforsøk i Sandnes kommune, der han bl.a. var med på å etablere den kommunale musikkskolen og ledet et ensemble som drev med skolekonserter. Dette var en tid der skolekonserter var en sjeldenhet. I Sandnes var han også en pådriver i etablering av en musikklinje i videregående skole.

Senere flyttet Opdal til Trøndelag, og i 1970- og 80- årene var han en sentral idégiver og gjennomfører av det som ble kalt Samordnet musikkforsøk, der tre kommuner, Sandnes, Bjugn og Trondheim deltok. Her ble en av Oppdal grunnideer virkeliggjort:

Å styrke samarbeidet mellom grunnskolen og den kommunale musikkskolen. Et annet tiltak, rettet mot de største talentene, var opprettelsen av Lørdagsskolen ved musikkskolen i Trondheim. Etter ideer og inntrykk fra Juillard School of Music i USA og Royal College of Music i London, fikk Opdal etablert et tilbud som vi nå, etter mange år, er i ferd med å etablere på landsbasis. Gruppeundervisning har vært en annen av Opdals sterke interesser, og han var tidlig ute med å etablere grupper med foreldredeltakelse. Gjennom hele sin pedagogiske virksomhet har altså Opdal fungert på mange plan: Som lærer for enkeltelever og grupper, som leder for tiltak og prosjekter og skoler, som igangsetter av nye tiltak, og som formidler av sine erfaringer til andre. Mye av det som gjøres i norsk musikkpedagogikk i dag, som vi tar som en selvfølge, var Opdal med å initiere for ti, tjue, tretti, førti år siden.

Musikkpolitikeren Opdal har gått sammen med reformatoren Opdal i alle år. Hans utrettelige lobbyvirksomhet på alle politiske plan har bidratt til at vi har det brede tilbud av musikkutdanning som vi har i dag. Han har aldri tatt et nei for et nei, dersom han har arbeidet for en sak han har hatt tro på. Mange er de politikerne som opp gjennom årene har hørt på Opdal og blitt overbevist av han, og han har fått mange medspillere blant politikere. I dag snakker alle om lobbyvirksomhet, og tror kanskje det er noe nytt. Oppdal har drevet med det i snart 50 år.

Det er derfor i takknemlighet for Opdals store arbeid for grasrota i norsk musikkliv, for barn og unge, at Musikkhøgskolens styre har besluttet å utnevne Kåre Opdal til æresdoktor, doctor honoris causa, for fremragende innsats til gavn for kunsten.