Hadde ideen til Menuhin-konkurransen

Publisert: 29. March 2010

Australske Robert H. Masters er mannen som i sin tid lanserte ideen om Menuhin-konkurransen. I årets konkurranse skal han være med og bestemme en av prisene.

Robert H. Masters

I januar 2009 ble det holdt en konsert til ære for Robert H. Masters i Sydney. Finalen var en framføring av Dvoraks pianokvintett, og med unntak av Clemens Leske (t.v. bak Masters) har alle vært elever ved Menuhin-skolen i Masters tid som leder. De fire er Emma Jane Murphy, James Cuddeford, Natsuko Yashimoto og Caroline Henbest.

Masters, som fylte 93 for kort tid siden, har en lang og spennende historie i musikkens tjeneste. I 40 år jobbet han tett sammen med Yehudi Menuhin, og ble også den første kunstneriske direktøren for Menuhin-konkurransen.


I forbindelse med årets konkurranse skal han sitte i juryen for en av prisene, den som handler om den beste framføringen av Bach blant seniorene. Masters er også den som gir prisen på 10.000 kroner.


Og – det litt spesielle er at dette er noe han skal gjøre fra Sydney i Australia. Og bedømmelsen hans vil være basert på streamingen av konkurransen over Internett.


-Det er ikke noe problem så lenge kvaliteten på overføringen via nettet er perfekt – som den var i Cardiff for to år siden. Jeg kan også lytte flere ganger til framføringene. Skulle imidlertid kvaliteten på streamingen ikke være god nok, vil jeg avstå fra å stemme, sier Robert H. Masters – i et intervju via email.


Spesielt møte
Det første møtet mellom Masters og Menuhin var – med Masters egne formuleringer – litt spesielt.


- Jeg fikk en telefon fra agenten min. Han spurte om jeg kunne ta med meg fiolinen og møte Yehudi Menuhin i St Pauls Cathedral i London. Hvordan kunne jeg si nei til det?


Menuhin skulle spille på en veldedighetskonsert, og skulle framføre tre solosonater av Bach – med blant andre dronningmoren til stede. Et svært vakkert lokale, men vanskelig lydmessig sett. Så Menuhin trengte hjelp til å finne ut hvor han skulle stå.


- Etter at jeg hadde spilt både her og der, og Menuhin hadde gjort det samme, ble vi enige om at prekestolen – med sin store steinflate bak utøverens rygg - var det eneste stedet som ville gi utøveren en ide om hva som skjedde med lyden, forteller Masters.


Som på denne tiden - på midten av 50-tallet - hadde registrert at Menuhin nå og da hadde begynt å dirigere. Masters foreslo derfor for Menuhin at han med glede kunne påta seg å organisere og lede et kammerorkester. Med de beste blåserne i London, og folk fra tre vel etablerte strykekvartetter, The Allegri, The Aolean og hans egen.


The Bath Festival Orchestra
- Menuhin aksepterte forslaget mitt med entusiasme, og det ble satt opp to konserter i juni 1958. En lykkelig tilfeldighet førte samtidig til at Menuhin ble ansatt som kunstnerisk leder for en årlig festival i Bath, og orkesteret ble først kjent som The Bath Festival Orchestra, men etter hvert som Menuhin Festival Orchestra, forteller Masters.


I løpet av de neste 20 årene gjorde orkesteret en rekke konsert rundt om i verden, og gjorde også flere plateinnspilinger.


Menuhins entusiasme kom nå etter hvert til å handle om det å etablere en skole for unge, talentfulle musikere. Da dette ble noe av i 1963 forlot Masters posten som professor ved Royal Academy of Music for å tiltre som fiolinlærer ved den nye skolen, og fra 1969 og fram til 1981 var han skolens leder.


Starten
Og fra 1983 ble han Menuhin-konkurransens første kunstneriske leder. Ideen til konkurransen kom også fra Masters.


- Jeg var jurymedlem ved Young Wieniavski Competition i Lublin, og ble smittet av entusiasmen jeg fant blant deltagerne – over muligheten til å reise utenlands, spille med, konkurrere mot og møte andre unge fiolinister. Så jeg foreslo at vi opprettet en internasjonal konkurranse i Menuhins navn, noe han entusiastisk sa ja til.
 

Og som kjent – i 1983 gikk den første av stabelen, for øvrig i kystbyen Folkstone. Og under litt mer beskjedne forhold enn i dag.
- Definitivt. Mens den aller første konkurransen var beskjeden på alle måter, og ikke hadde fokus på særlig annet enn konkurransen i seg selv – er dagens konkurranse blitt mer en festival – med masse konserter og mesterklasser med medlemmene i juryen, og der hensikten både er å utdanne og underholde så vel deltagere som publikum.


Viktig del av fiolinrepertoaret
Masters er altså både prisgiver og jurymedlem for en av konkurransene. Det er den som handler om den beste Bach-framføringen i seniorklassen. Men hvorfor en pris til beste Bach-fremføring?


- Fordi de seks solosonatene- og partitaene av Bach er en svært viktig del av fiolinrepertoaret. De er teknisk vanskelige i seg selv, men også vanskelige i dag fordi buene på Bachs tid var rundere og dermed lettere å spille flerstemt med.
Masters mener at en vellykket framføring av sonatene med sine kompliserte fuger vil vise sann musikalitet.


Og han legger til at han store forventninger til konkurransen i Oslo, som han naturligvis vil følge hele veien.
- Etter hver konkurranse har jeg bare blitt mer og mer imponert. Jeg synes standarden blant deltagerne har blitt bedre og bedre, og jeg forventer at dette også vil la seg høre fra Oslo, sier Robert H. Masters.

 

 

Supported by:

supp_nmh.jpg supp_barrat.jpg supp_nk.jpg supp_filh.jpg supp_dno.jpg