Publisert: 06. October 2005
Helt siden han fikk en seljefløyte i hånden for første gang, har komponist Lasse Thoresen vært interessert i overtoner og kvarttoner. Nå har han hentet en kjent vietnamesisk sanger og munnharpespiller fra Paris til Norge.
 Professor Lasse Thoresen |
Sammen med folkesangeren Berit Opheim skal Dr. Tran Quang Hai lære de norske korsangerne i vokalensemblet Nordic Voices å bruke stemmene sine på helt nye måter.
- Overtoner finnes jo alltid når man synger, sier Thoresen, men det jeg har lyst til, er at sangerne skal lære å kontrollere dem, slik at vi komponister kan begynne å bruke dem når vi skriver!
Overtoner er svake klanger som oppstår over den ene tonen man synger eller spiller. Komponisten forteller at det går an å øve seg både på å høre og synge overtoner tydeligere og sterkere.
- Det finnes mange musikktradisjoner hvor man er mye flinkere til å kontrollere disse tonene enn her hos oss i Vesten, sier Lasse Thoresen.
- På Corsica finnes det en kortradisjon som har spesialisert seg på skille ut en overtone veldig tydelig. Denne tonen ligger og skinner over mannskoret, de kaller den quintina - den lyder som en kvinne. Eller de tibetanske munkene! Det er faktisk slik at en sekt hos disse munkene konsentrerer seg om én overtone, for eksempel overtone nummer 10, mens en annen konsentrerer seg om overtone nummer 12, ler han.
Blåtone
En annen ferdighet Lasse Thoresen gjerne vil prøve ut med Nordic Voices, er å synge kvarttoner. Kvarttonene behøver vi ikke hente fra utlandet. Disse tonetrinnene, som ikke forekommer på et piano, finnes i folkemusikk over hele verden, også i den norske. De er vanskelige å treffe når man ikke er vant til å synge dem, men det går an å lære.
Men hvorfor er det så viktig at sangere lærer seg dette med overtoner og kvartoner?
- Overtonene er utgangspunktet for det vi kaller harmoni og samklang, men tonal musikk bruker bare de 3 nederste overtonene. Overtonerekken inkorporer et uendelig antall toner. Her ligger upløyd mark!
Og Thoresen fortsetter:
- Mange samtidskomponister ønsker å gå utover det tradisjonelle, men 300 år med pianoskalaen har uttømt alle muligheter, så skal man holde på med den, er alternativet for fornyelse en etter mitt skjønn grå kompleksitet. Men ved å åpne spørsmålet om stemming og skalaer igjen, og trekke inn erfaringer fra all verdens folkemusikk som nå er tilgjengelig, kan vi åpne nye felter. Noe eldgammelt kan vise seg å få en voldsom aktualitet – akkurat som en plante i urskogen kan vise seg å innehold ny stoffer med betydning for moderne medisin!
Mer naturlig
Hva er det med operaklangen som du ikke liker?
- Jeg foretrekker en enklere og mindre kunstlet stemme enn operaidealet. Jeg vil gjerne at det skal låte naturlig, sier komponist Lasse Thoresen.
- Det er noe ved den klassiske syngemåten som virker affektert, for meg. En kunstferdighet som ikke overbeviser meg helt. Jeg vet jo at dette er en teknikk, og historisk oppstår den parallelt med at sangerne må forholde seg til et stadig større orkester. Men det er faktisk veldig forskjellig fra sanger til sanger hvordan de løser dette. Noen klarer å kontrollere hvor mye vibrato de vil bruke. Men en sanger som har en stor vibrato som ikke er kontrollert, kan ikke synge kvarttoner i det hele tatt!
- Dette har faktisk vært en hemsko for meg som komponist, humrer Thoresen. Det første stykket jeg skrev hvor det var med en sang solist, het "Hagen". Da det skulle fremføres, hadde jeg store problemer med å finne riktig person til å gjøre det. Til slutt fant jeg visesangeren Birgitte Grimstad. Hun sang veldig klart og direkte, samtidig som hun kan lese noter og mestrer klassiske teknikker og virkemidler.
Nordic Voices
Komponisten er strålende fornøyd med vokalensemblet Nordic Voices.
- De har full kontroll på stemmene sine, sier han, jeg er veldig glad for at de kunne være med på dette prosjektet.
 Dr. Tran Quang Hai |
Nordic Voices og Tran Quang Hai har foreløpig truffet hverandre to ganger. Begge gangene har utvalgte komponister som er interessert i overtoner og kvarttoner, fått lov til å sitte og høre på og notere. Hvis alt går som planlagt, skal noen av disse komponistene etter hvert skrive musikk for ensemblet hvor de skal bruke teknikkene til Hai og Berit Opheim i nye verk.
Hai er doktor i etnomusikk og er knyttet til et stort museum i Paris som er viet mennesket og menneskets historie, "Musée de 1'Homme". Han kom til Paris fra Vietnam da han var 17 år. Han er også en fremragende munnharpespiller.
- Han har reist masse rundt i Norge og holdt skole konserter for Rikskonsertene om orientalsk musikk. Jeg tror Hai kjenner Norge mye bedre enn meg, ler Thoresen.
Mekring
Thoresen forteller at tanken med å invitere Hai er å utveksle sangteknikker mellom forskjellige kulturer, og på den måten gjøre både komponistenes og sangernes repertoar av lyder større. Prosjektet har fått navnet "Konkressens", som er satt sammen av de latinske ordene for sammen (con) og å vokse (crescere).
- Vi vil gjerne utvide registeret for hva stemmen kan produsere, sier Thoresen ivrig.
 Berit Opheim |
- Berit Opheim skal for eksempel lære Nordic Voices om vibratoløs klang. Når hun synger folkemusikk, synger Berit med brystklang, noe hun gjør både i høyt og lavt register. Hun bruker også en teknikk hun kaller for "mekring", fordi det likner på lydene små lam lager.
Kvarttonenotasjon
Sammen med komponisten Gro Shetelig Kruse arbeide komponist nå på å utvikle en hørelære som kan hjelpe sangere å mestere for kvarttoner. Stipendiat ved Musikkhøgskolen, Kjell Tore Innervik, har konstruert en kvarttonemarimba, og vil gi tonen. En CD med eksempler er under produksjon. Notasjon av overtone sang er også en utfordring;
- Notasjonen er det noen som har arbeidet med tidligere. Den kjente tyske samtidskomponisten Karlheinz Stockhausen har gjort det i et verk som heter "Stimmung", avslutter Thoresen
Intervjuet med Lasse Thoresen er gjengitt, med tillatelse av journalist Hild Borchgrevink, fra Korbladet 3/2005