Victoria Johnson og elektrisk fiolin i det digitale rom

Prosjektet har tre målsetninger: Det skal fokusere på hvordan den elektriske fiolinen blir utvidet til et ”hyperinstrument” som kan styre lydbearbeiding og/eller andre auditive og visuelle aspekter. Det skal utvikle nytt repertoar for dette instrumentet og se på ulike formidlingsmodeller av elektroakustisk musikk. 

Prosjektet vil kuliminere i konserter ved Ultima, Borealis, og andre festivaler samt en helaftens konsert ved Norges musikkhøgskole.

El-fiolinen integrert med datamaskin

Hyperinstrumentet er en ny måte å bruke instrumentet og teknologien på. Et hyperinstrument er et musikkinstrument designet eller forandret til å bli brukt med elektroniske transducere. I prosjektet vil Victoria Johnson la el-fiolinen utvides ved å integreres med datamaskinen ved hjelp av lydbehandlingsprogrammet Max/MSP, Ableton live, annet tilsvarende software og eventuelt interfaces som for eksempel Hyperbow og/eller ulike sensorer.

Hyperbue

Hyperbow er en bue der ulik hastighet, posisjon, buetrykk, vinkler, etc på strøkene fortløpende registreres under spill. Gjennom å overvåke parametere på buen kan man styre en mengde variabler og bruke disse til å kommunisere med datamaskinen. Buen kan fungere som en styringsenhet i stedet for tastatur, mus, pedaler, osv.

På denne måten kan en strykers klangrepertoar utvides kraftig. Hyperbow har vært brukt av solister som cellisten Yo-Yo Ma og fiolinisten Joshua Bell, og benyttet i komposisjoner av flere amerikanske og engelske komponister.

Fordelen med en elektrisk fiolin er at den ikke har resonanskasse som et klassisk instrument, og at det er innbygget mikrofon som på en elektrisk gitar. Dette gjør at signalet er lett å overføre til lydprosessering og problemer med feedback forsvinner. Med en elektrisk fiolin er det mulig å forsterke veldig svake gester, og det er mulig å få fiolinen til å resonere på andre steder enn en akustisk fiolin. F.eks. vil stemmeskruer, gripebrett og kroppen på instrumentet kunne brukes til å lage lydeffekter.

Utvikling av nytt repertoar

Prosjektet inkluderer bestillingsverkene til Henrik Hellstenius, Jon Hegre, Thomas Dahl og Peter Tornquist. Videre bestillingsverket ”Multimorf” av Knut Vaage for improviserende elektrisk fiolin, video, brassband og interaktiv elektronikk. Dette verket er allerede bestilt og finansiert og har hovedframførelse ved Stavanger 2008. ”Multimorf” vil også videreutvikles til en soloversjon.

I bestillingsverkene vil det være improvisatoriske deler som åpner muligheter for å spille kammermusikalsk med elektronikken i motsetning til et tradisjonelt, gjennomkomponert lineært verk. I sin bok ”Hyperimprovisation” sier Roger Dean at fri improvisasjon kan bygges på allerede eksisterende materiale (f.eks. 12 takters blues eller en populær sang). Dette kaller han referentbasert improvisasjon. Referentbasert improvisasjon er særlig i Amerika kalt komprovisasjon; en mellomting mellom komposisjon og improvisasjon. Dean ser på referenten som en kilde som gir materiale og energi til improvisasjonen.

– I mitt prosjekt vil komponistenes materiale og/eller egne improvisasjoner innta rollen som referenten. Datamaskinen, interfacene og utøveren vil foreta de strukturelle forandringene i det allerede eksisterende materialet. For å improvisere med datamaskinen er det min sterke overbevisning at det kreves å lære dataprogrammets “personlighet”. I mitt prosjekt vil jeg lage egne små underprogrammer i Max/MSP til bruk i improvisasjoner. Dette vil bidra til at jeg forstår Max/MSPs ”personlighet” bedre og lettere kan ta vellykkete estetiske valg i improvisasjonene, skriver Victoria Johnson.

Samarbeid med komponistene

– En sentral problemstilling jeg ønsker å se på er hvordan arbeidet med elektronikk, improvisasjon og dataprogrammer påvirker samarbeidet mellom utøver og komponist. Ved selv å ha kunnskap om programmeringsverktøyene og elektronikken, vil jeg i en helt annen grad delta aktivt i interaksjon med komponistene. Komponistene som jeg har forspurt er inneforstått med at jeg ikke ønsker ferdige verk der utøveren spiller notene sine og komponisten/lydteknikeren trykker på datamaskinen. Jeg ønsker deling av kunnskap om form, gester, klangtyper, teknikker og uttrykksformer, der min mangeårige kunnskap og erfaring fra formidling av samtidsmusikk og improvisasjon kan komme til nytte, fortsetter Johnson.

Ulike formidlingsmodeller av elektroakustisk musikk.

Hva skjer med vår persepsjon når lyden er skilt i tid og rom fra dets opprinnelige objekt? Hvordan påvirker det våre estetiske valg i framføringssituasjonene at all lyd kommer ut av høytalere? Dette er spørsmål Johnson ønsker å drøfte i stipendperioden. Det kan være aktuelt å jobbe sammen med en regissør eller scenograf for utforske hva slags kunstnerisk helhet som fungerer best: plassering på scenen, bevegelser, samspill video og musikk, lys etc.

– I min stipendperiode vil jeg plassere mitt prosjekt inn i diskursen om lydkunst, estetikk og tverrfaglighet. Mitt prosjekt inneholder flere kunstformer, og komponistene jeg samarbeider med opererer innenfor flere genre som samtidsmusikk, støy, lydkunst og jazz.

Metode/kompetansebygging

Det finnes nesten ikke repertoar for elektrisk fiolin og interaktiv elektronikk. Prosjektet vil være viktig for norsk musikkliv, men også for det internasjonale miljøet. I prosjektet vil det bli benyttet en praktisk basert metode som vil gå ut på å prøve ut nye ideer, reflektere, og siden konsultere fagmiljøet på NMH og internasjonalt.

Fat Battery

– Jeg vil i solistisk sammenheng og i gruppen Fat Battery få rikelig mulighet til å utvikle improvisasjons- og elektronikkferdigheter. Ensemblet består av komponister og musikere fra Bergen, Stavanger og London med besetningen tangenter, stemme, perkusjon, elektrisk fiolin og elektronikk. Samtlige utøvere anvender elektronikk til å manipulere lyd fra eget instrument. Musikken er i grenselandet mellom improvisasjon og komposisjon. Vi vil i sesongen 2007-2008 ha konserter blant annet på blant annet Soundwavesfestivalen i Brighton, Parkteateret i Oslo, Tou Scene i Stavanger, Avgarde-festivalen i Bergen og Villa Concordia i Bamberg.

Samarbeid

I forskningen på å utvide instrumentet samt utprøving av sensorteknologi har Johnson inngått samarbeid med Alexander Refsum Jensenius, postdoktorand ved musikkteknologi på UiO og Norges musikkhøgskole. Hans doktorgrad fra 2008 hadde fokus på koblinger mellom bevegelse og lyd. Hun vil også i samarbeid med komponist og lydkunstner John Hegre utforske mer lavteknologiske effekter i form av pedaler som ulike former for delaypedaler, samplingsmaskiner etc. Dette er effekter som har en annen klanglig estetikk en effektene jeg kan lage på computeren.

Prosjektet inngår også i Henrik Hellstenius, FOU-prosjekt ”Polymedial komponering” ved Norges musikkhøgskole. Her er mitt bestillingsverk ”Victoria Teller” det første verket i en serie verk som Hellstenius arbeider med for tiden, hvor musikken inngår i ulike former for iscenesettelse, enten i møte med tekst, scene eller bilde. Intensjonen med hans prosjekt er å skape verk hvor instrumentalmusikk inngår i ulike former for iscenesettelse, for å undersøke de nye betydninger som kan oppstå når den abstrakte musikken inngår med ulike former for utenom-musikalske elementer.

Professor Knut Guettler ved Norges musikkhøgskole har i samarbeid med NOTAM satt i gang et flerårig FOU-prosjekt fra høsten 2007 med forskning på Hyperbow med arbeidstittel ”NOTAMBUE”. Johnson vil som utøvende musiker være en viktig ressurs i denne forskningen, og forskningen vil også få konsekvenser for hennes prosjekt.