Publisert: 18. June 2010
Hva skjer når musikk skaper en trang til bevegelse i oss? Hvordan forplanter rytmen seg i kroppen? Hvordan kan musikalske lyder og lydeffekter overføre kroppslige opplevelser gjennom musikken? Hans T. Zeiner-Henriksen disputerer på temaet rytme, groove og bevegelse i 90-tallets klubbmusikk tirsdag 22. juni 2010 kl.10.15 på Blindern.
Hvorfor er rytmemønsteret ”Poum-Tchak-Poum-Tchak” spesielt egnet til å sette i gang opp og ned-bevegelser, enten med hode, overkropp eller føtter?
Dette mønsteret benyttes på utallige utgivelser innen genrene house, techno, dance og trance og også i en del disko fra 1970-tallet. Hvorfor er dette mønsteret så mye brukt i bevegelsesorientert musikk?
I sin studie av klubbmusikk fra 90-tallet viser Hans T. Zeiner-Henriksen forbindelser mellom rytmiske strukturer og hvordan man beveger kroppen til musikken. Han tar utgangspunkt i et enkelt rytmisk mønster (the PoumTchak) med en kontinuerlig veksling mellom basstromme og hi-hat (Poum-Tchak-Poum-Tchak…).
Spesielt effektiv rytme
Zeiner-Henriksen diskuterer hvorfor denne rytmiske grunnstrukturen er spesielt effektiv til å sette i gang et kroppslig grunnmønster med opp og ned-bevegelser, enten med hode, overkropp eller føtter. Andre rytmiske mønstre og musikalske lyder og lydeffekter lager så på ulike måter variasjoner, forventninger og spenningspunkter opp mot dette grunnmønsteret. Når dette fungerer godt opplever vi – med kroppen – at musikk groover.
Gjennom å analysere musikk med fokus på dens potensial for kroppslig bevegelse bidrar Zeiner-Henriksen med nye perspektiver i en fagtradisjon der den reflekterte intellektuelle musikkopplevelsen har stått sterkt.
Hans T. Zeiner-Henriksen er tilknyttet Institutt for musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo
Disputas: Tirsdag 22. juni 2010, kl.10.15, Auditorium 2, Georg Sverdrups hus, Blindern
Avhandlingens tittel: The ”PoumTchak” Pattern: Correspondences between Rhythm, Sound, and Movement in Electronic Dance Music
Mer informasjon om disputasen
English
Utskriftsversjon
