Tiden moden for talentutvikling

Foto: John Petter Reinertsen. Foto: Marius E. Hauge. Foto: Marius E. Hauge.

I Aftenposten 5. februar var det et tosiders oppslag om satsingen på talentutvikling som Musikkhøgskolen foreslår sammen med Barratt Due og kulturskolerådet. Siden har artikkelen blitt fulgt opp i Aftenposten, Trønder-Avisa og andre aviser.

I Norge har 400 talenter et spesielt tilbud. Pr årskull blir det bare om lag 50 elever. Til sammenligning får 60 000 barn og ungdom i Finland får et slikt tilbud.

Planlagt i flere år
Norges musikkhøgskole inviterte i 2007 Norsk kulturskoleråd og Barratt Due musikkinstitutt til å delta i et arbeid for å vurdere talentutvikling for unge musikere. Intensjonen var å etablere et utvalg som skulle vurdere dagens situasjon for talentutvikling i musikk og utrede og foreslå ordninger for fremtiden.

Ett år etter hadde utvalgets arbeid resultert i rapporten ”Tid for talent”, som foreslo framtidige ordninger for talentutvikling og en rolle- og ansvarsfordeling mellom de ulike aktørene.

Hvorfor talentutvikling?
Formålet med talentutviklingsarbeid må dels være å gi spesielt talentfull ungdom best mulig utviklingsmuligheter i viktige utviklingsfaser før høgskolealder – uavhengig av framtidige yrkesplaner, og dels å sikre rekruttering av tilstrekkelig godt kvalifiserte søkere til høyere musikkutdanning. Arbeidsmarkedet for musikere er et internasjonalt arbeidsmarked, også i Norge, med svært høye krav til kvalifikasjoner. Det er derfor viktig å sikre at opptaksnivået til høyere musikkutdanning er tilstrekkelig høyt til at de som gjennomfører høyere musikkutdanning oppnår kvalifikasjoner som gjør dem i stand til å konkurrere på det internasjonale arbeidsmarkedet.

Musikken overlates til frivillige tilbud
Parallelt med oppbyggingen av musikk- og kulturskoler og spesielle musikklinjer i videregående skoler, har det skjedd en nedbygging av musikk som obligatorisk fag både i grunnskolen og i videregående skole. Også i allmennlærerutdanningen er musikk mindre vektlagt enn tidligere.

Samlet innebærer denne utviklingen at de nye, frivillige tilbudene i form av musikkskoler og musikklinjer delvis har overtatt funksjonen som allmenndannende undervisning, selv om tilbudene bare dekker en liten del av barne- og ungdomskullene.

Ikke ”østeuropeisk regime”
I Norge har det ikke vært klima for framdyrking av talenter på måter vi kjenner fra Øst-Europa og deler av Asia, verken når det gjelder musikk eller idrett.

Med utgangspunkt i den sosialdemokratiske likhetstanken som har vært rådende i både skolevesen og kulturliv gjennom siste halvdel av 1900-tallet, har musikk- og kulturskolene og musikklinjene i videregående skoler bidratt til et allment musikkopplæringstilbud over hele landet, i stor grad tilgengelig for alle sosiale lag.

Talentutvikling med bredde som grunnlag
De talentutviklingstiltak som er i gang, bygger videre på en tradisjon der det å utvikle hele mennesker er vesentlig, der barn og unge ikke skal utsettes for skadelig press og forventninger og der tilbudet skal være tilgjengelig for alle, uavhengig av personlig økonomi.

Selv med en utvidet satsing på talentutvikling, er det vesentlig å bygge videre på slike idealer. Det er også vesentlig at talentutvikling i Norge må ha et bredt, allment tilbud som grunnlag.

Grunnlag for videre musikkstudier
Til utøvende musikkutdanning i Norge blir det hvert år tatt opp om lag 200 studenter. I tillegg starter hvert år rundt 40-50 norske studenter slike studier utenlands. Alle disse bør ha hatt tilbud om gode undervisningstilbud før de søker høgere musikkutdanning, men i forhold til opptakstallet er omfanget av spesifikke talentutviklingstilbud svært lavt. Det innebærer at rundt 150–200 unge hvert år starter sine musikkstudier uten å ha hatt spesielt tilrettelagt grunnopplæring i musikk.

Ti konkrete forslag
Utvalget har samlet seg om ti konkrete forslag til tiltak for å bedre talentutviklingstilbudet i musikk.

1. Utvidelse av lørdagsskoleordningen i musikk- og kulturskolene: Lørdagsskoleordningen i musikk- og kulturskolene har i dag svært lite omfang og bør bygges ut. For å sikre at talentene samlet sett gis de beste vekstvilkår, bør det derfor i første omgang satses på å bygge ut gode regionale lørdagsskoletilbud med et omfang på 600 elever i alderen 8–19 år ved de 8 største musikk- og kulturskolene som allerede i dag har etablert gode tilbud. Deretter bør det etableres regionale lørdagsskoleordninger ved ytterligere 30–40 musikk- og kulturskoler med til sammen 1200–1500 elever.
2. Utvidelse av talentutviklingsprogrammet Unge musikere: Talentutviklingsprogrammet Unge musikere i regi av de statlige, høyere musikkutdanningsinstitusjonene foreslås utvidet til å omfatte 250 elever på landsbasis.
3. Utvidelse av tilbudet ved Barratt Dues musikkinstitutt: Barratt Due musikkinstitutt bør få økte midler dels for å kunne utvide omfanget sitt tilbud og dels til tiltak utenom den det faste undervisningsopplegget. For en god del av elevene vil det være aktuelt med deltakelse i internasjonale mesterklasser og konkurranser, og det er viktig å gi mulighet til dette, uten at foreldrenes økonomi skal være avgjørende for mulighetene.
4. Musikklasser i grunnskolen: Det foreslås etablert forsøk med egne musikklasser i grunnskolen - fra 5. til 10. klasse - i Oslo, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø. Slike musikklasser skal ikke være rene ”talentprosjekter”, men gi mulighet for barn som ønsker det, til å gjøre musikk til en mer sentral del av skolehverdagen. Dette må dels skje ved tilpasning av læreplanen og dels ved å integrere kulturskoleaktiviteter i skoledagen.
5. Videregående skole: For videregående skole foreslås to tiltak. Det første forslaget innebærer å etablere to varianter av musikkspesialisering. I tillegg til dagens relativt brede musikktilbud, foreslås en egen musikkspesialisering der omfanget av andre fag, både allmenne fag og musikkfag, reduseres, til fordel for utøvende og/eller skapende fag. Det andre forslaget gjelder en ordning som bør omfatte bare de aller mest talentfulle, som allerede i ung alder sprenger normale grenser, og der det kan være aktuelt å fravike kravet til generell studiekompetanse. Dette innebærer at det kan være mulig å gjennomføre disse fagene som privatist på ett år, og så søke opptak til høyere utdanning det året man fyller 17 år.
6. Ansvar for ”truede” instrumenter: Større kulturskoler må ta spesielt ansvar for opplæring på enkelte ”sjeldne” instrumenter som er vesentlige å sikre rekruttering på. Dette er f. eks obo, fagott, bratsj, harpe, etc.
7. Ansvar for tilbud innen komposisjon og dirigering: Musikk- og kulturskolene bør også etablere tilbud innenfor komposisjon og dirigering. Dette er områder som i dag er svært dårlig dekket med systematiske undervisningstilbud i forutdanningen for høyere musikkutdanning.
8. Utvidelse av tilbudet til talenter under 13 år: Dagens talentutviklingstilbud er i hovedsak innrettet mot aldersgruppen 13-19 år, selv om det også finnes enkelte yngre talenter som får spesielt tilrettelagte undervisningstilbud.
9. Tilretteleggelse for deltakelse på kurs og mesterklasser: Det har vist seg å være særdeles stimulerende og utviklende for unge talenter å delta ved kurs eller mesterklasser. Elevene gjør ofte store fremskritt ved slike anledninger. Dessverre er de fleste slike tilbud dyre, og mange elever er derfor avhengige av støtte for å kunne delta.
10. Lærerkompetanse: Norges musikkhøgskole, i samarbeid med Barratt Due musikkinstitutt og Norsk kulturskoleråd tar sikte på å etablere etterutdanningstiltak spesielt innrettet mot undervisning av spesielt talentfulle elever. De musikkpedagogiske grunnutdanningene bør styrkes når det gjelder talentutvikling. Også musikkpedagogisk forskning om problemstillinger knyttet til talentutvikling bør styrkes.

Les hele rapporten Tid for talent.

Oppfølgingssak i Aftenposten 9. februar: "Grunnskole får eliteklasser"