Det klassiske fonogram: kunstverk eller formidling?

Ved overgangen til en internettbasert, objektløs, digital musikkformidling, er det blitt mulig å betrakte det fysiske, analoge fonogram som representant for en historisk epoke som går mot sin slutt. Simonsen skriver at det i løpet av denne epoken er synet på fonogrammet blitt kraftig forandret, fra å være en (mangelfull) dokumentasjon av en fremføring til å bli et selvstendig kunstverk. Denne typen nyvurdering har i første rekke knyttet seg til den studiobaserte populærmusikken, hvor det er åpenbart at arbeidet i studio har kunstneriske implikasjoner. Den amerikanske filosofen Lee Brown kaller en slik studioproduksjon for et Work of Phonography. Dette er definert kun gjennom sin lydfesting, og tilfredsstiller derfor Nelson Goodmans definisjon på autografisk kunst.

Motsetningen er den klassiske komposisjonens allografiske kunstverk, et verk som kan representeres på ulike måter uten å miste sin unikhet. Det klassiske fonogram er imidlertid også resultatet av et studioarbeid, og plasserer seg derfor i et spenningsfelt mellom flere alternative kunstsyn; som formidler av et allografisk verk, som en representasjon av en fremføring og som et autografisk kunstverk i seg selv. Avhandlingen forsøker å problematisere dette feltet ved å betrakte det klassiske fonogram som et eget kunstuttrykk i hhv. en historisk, ontologisk, analytisk og systematisk kontekst.

Doktorgradsprøver

Prøveforelesning: torsdag 12. juni kl 16.00,  Auditoriet i 2. hus

Tema for prøveforelesning:

”Radiomusikkens ontologi.
Forskjeller og likheter mellom klassiske fonogram og klassisk musikk i radio: Historiske, ontologiske og forskningsmetodologiske synspunkter”.

Disputas: fredag 13. juni kl 1000, Auditoriet, 2. hus

Opponenter:
Alf Björnberg, Göteborg Universitet (1. opponent)
Pekka Gronow, Helsinki Universitet (2. opponent)
Elef Nesheim, Norges musikkhøgskole (koordinator)

Disputasleder er prorektor Ingrid Hanken, Norges musikkhøgskole