Musikkhøgskolen styrker tidligmusikkens stilling

Andrew Manze vil komme fagmiljøet, både lærere og studenter, til gode. Han skal delta i forskning og utvikling under innsatsområdet ”Den medskapende musiker”, han skal holde seminarer med lærerne om interpretasjon, han skal dirigere og undervise kammergrupper. Han kommer også til å undervise i fiolin. Detaljer i opplegget skal han diskutere med ledelsen ved Musikkhøgskolen i neste uke. Men stillingen hans er professor II i historisk orientert interpretasjon. Manze er ansatt som 1. gjestedirigent i Kringkastingsorkestret fra i høst. 

Et scoop

Rektor Eirik Birkeland gleder seg til å få Manze på laget: – Det er et scoop at vi har fått ham hit. Manze er absolutt en av de ledende fiolinistene i verden. Dette vil styrke tidligmusikkmiljøets stilling i utdanningen, og det er i tråd med at Musikkhøgskolen øker fokuset på formidling, og det vil berøre all den utøvende virksomheten. Dette er en del av den integrerte praksisen – at historisk orientert praksis skal være en del av utøvelse i hovedinstrument. Som samtidsmusikk også er det. Interpretasjon fra ulike tider er noe vi forholder oss til som utøvere. Akkurat som at musikkformidling ikke kan velges bort.

– Andrew Manze er orientert mot det klingende, han er kunnskapsrik, fordomsfri og praktisk, sier Eirik Birkeland. – Han er kjent som fiolinist, men han har et bredt spekter. Han har et bredt repertoar.

– Lagspiller, rådgiver og mulgens urokråke

– For Norges musikkhøgskole som helhet er han en luksus å ha på laget, en rådgiver og lagspiller og muligens en urokråke. Hans faglige tyngde innenfor historisk oppføringspraksis beriker fagmiljøet vårt og betyr at vårt internasjonale renommé vil styrkes ytterligere, sier seksjonsleder for strykerne Morten Carlsen.

– Andrew Manze er en hel musiker. Han formidler på musikkens premisser. Musikk vil forstås på ett eller annet plan. Manze er en formidler av musikalsk forståelse. Dette gjør han gjennom flere kanaler- som virtuos fiolinist med improvisatorisk frihet, som meget populær orkesterleder, som vitenskapsmann og som pedagog. I den siste rollen er han ydmyk, tydelig i sitt budskap og full av humor- med et minespill som mange komikere ville misunne ham, fortsetter Carlsen.

Viktig å ikke tenke i svart/hvitt

Tidligmusikk handler om oppføringspraksisen til tidligere generasjoner. Før handlet det om kun en tidsepoke, men historisk orientert interpretasjon kan gå på hvordan man spiller musikk som er 400 år, 300 år, 200 år, 100 år eller kanskje bare 50 år. Tidligmusikken har kommet inn som noe som åpnet opp en uniformering i etterkrigstidens interpretasjon. Da var mye farget av den romantiske tradisjonen. Men det er viktig å ikke tenke i svart /hvitt, sier Birkeland. – Det er snakk om å ta med seg en rikdom som ligger der fra tidligere tider. Det gjelder både betoning, ornamentikk, frasering, etc.

Dyktige, åpne og fleksible

Manze selv gleder seg til å undervise i Norge. Han hadde mesterklasse på Musikkhøgskolen i februar i år, og han har også samarbeidet med norske utøvere tidligere: – Norske musikere er dyktige, åpne og fleksible, mener han.

En felles refleksjon

– Det er viktig å utvikle en refleksjon i fellesskap omkring interpretasjon. Interpretasjon har tidligere vært en slags taus kunnskap, en kunnskap knyttet til individet. Det har på en måte gått i arv fra lærer til elev. Nå er vi opptatt av å dele denne kunnskapen, dokumentere kunstneriske prosesser og jobbe mer systematisk med det, forklarer Eirik Birkeland, og fortsetter: – Uansett er det å være utøver reflekterende på grunn av at man hele tiden må ta kunstneriske valg. Men man setter vanligvis ikke ord på det. Jeg mener ikke at musikere skal skrive ned alt, men noe dokumentasjon skal komme kunsten og undervisningen til gode.

– Som seksjonsleder for strykerne ved Musikkhøgskolen er jeg svært stolt over å kunne kalle Andrew Manze kollega, avslutter Morten Carlsen.

Les i Aftenposten reportasje fra en mesterklasse Andrew Manze hadde på Musikkhøgskolen i 2004. 

Biografi Andrew Manze.